Hvordan velge passende silkestrømper om vinteren

Update:27-10-2020
Summary: I standarden for silkestrømper er den delt inn i ultratynne 3D til 12D, vanligvis tynne fra 12D til 39d, middels tykk...

I standarden for silkestrømper er den delt inn i ultratynne 3D til 12D, vanligvis tynne fra 12D til 39d, middels tykkelse 40d til 200D, fortykket 300D til 2000D, og ​​over 2200d tilhører supertykk (dobbeltlagsfortykning) ).

Generelt sett brukes ultratynne om sommeren, middels tykkelse om våren og høsten, og fortykkede og varme fløyelssokker brukes om vinteren, mens silkestrømper med tykkelse over 1600d er nesten det samme som høstbukser. Det er faktisk ikke helt riktig å velge silkestrømper på denne måten, for med utviklingen av vitenskap og teknologi kan fløyelsstrømpene som tidligere var egnet for høst- og vinterbruk nå produsere tykkelsen på silkestrømper som er myke til 7d, og har et visst nivå av varme, som er egnet for bruk om våren og høsten for å motstå den kalde vinden om våren og høsten. Japans 60d fløyelsstrømper er nesten nær en høstbukse når det gjelder varmen, og fukt- og luftisolering er bedre enn bomullsbukser. De kan brukes som bukser om vinteren.

Hvis det er strømper i lycramateriale, kan faktisk bare 25d brukes om vinteren i stedet for bomullsbukser. Det er derfor det er bedre å bruke silkestrømper enn å bruke høstbukser. Hvis 1600d strømper sammenlignes med tykkelsen på høstbukser, er 25d lycrastrømper eller 60d fløyelsstrømper med samme varmebevaring og overlegen fukt- og vindisolasjonseffekt mye tynnere enn høstbuksene! Og det er mer behagelig og lett enn høstbukser.

Mange kvinner tror alltid at silkestrømper ikke er varme nok. Når de ser andre ha på seg silkestrømper om vinteren, misunner og beundrer de motet til å frykte kulden. Det er unektelig at mange jenter vil foretrekke å kle seg ut i kulden, men faktisk er det flere kvinner som ikke føler seg veldig kalde fordi de bruker varme strømper. Derfor må vi forstå kvaliteten på silkestrømper. Ulike silkestrømper har ulik effekt på varmebevaring, luftgjennomtrengelighet, fuktforebygging og vindseparasjon.

/